Om gull og gullstempler

Gull er et synonym for verdi og har så lenge mennesket har hatt kjennskap til det holdt en spesiell fasinasjon hos mange.

Gull har et bredt spekter av egenskaper som gjør det verdifullt. Helt tilbake til da det ble oppdaget har vi hatt en fasinasjon for gull. Grekerne døpte metallet aurum, eller «solskinnets glød», etter dets farge og skinnende overflate.

Gullstempler

I smykker har vi i Norge fem godkjente finhetsgrader (på fagspråket kalt gehalter) av gull. Kun tre av disse er kjent for de fleste. De 5 godkjente gehaltene er:

• 999 – Rent gull, 24 karat, eller fintgull.
• 916 – 22 karat
• 750 – 18 karat
• 585 – 14 karat, dette er den vanligste gehalten
• 375 – 9 karat

Av disse er 999, 750 og 585 vanligst, sistnevnte vanligst av de tre. For å kunne selge gull under en av disse finhetsgradene må gullet inneholde minst det nivået av rent gull som finheten benevner. Som oftest er gullsmykker av en høyere gehalt prosentmessig enn det som gehalten tilsvarer. Dette for å sikre at sluttproduktet møter edelmetallkontrollens strenge krav.

Hva står tallene for?

Tallene betegner gullets finhetsgrad, og dette gjøres hovedsakelig på to måter. Enten i karat eller i promille. Har du kjøpt et gullsmykke i utlandet har du fått oppgitt finhetsgraden i karat. I Norge benytter vi promille, men smykkene stemples ikke med hele promillebrøken. I stedet er stemplene en forkortet versjon av promillebrøken. 585 er i realiteten 585/1000, eller 585 ‰. Vi kan også si dette i prosent, da blir 585 til 58,5 %. Dette innebærer at 14 karat, eller 585, inneholder minst 58,5 % rent gull.  Ser vi på listen over så tilsvarer 18 karat minst 75 % rent gull.

Hvis smykket mitt bare består av 58,5 % gull, hva består resten av?

Resten av metallet varierer på fargen gullet skal ha. Gull finnes i en rekke farger og tilsetningen av bimetaller vil variere. Metaller som sølv, kobber og sink er vanlige tilsetningsmetaller i gullegeringen.

Hvilke farger av gull finnes, og hvordan lages de?

Det finnes gull i et mylder av farger! Fargene oppnås ved å blande (på fagspråket kalt legere) gullet med andre metaller. Her er noen av fargene som finnes:

Lilla gull – Dette er en gullegering som er tilsatt alluminium. Lillagull er så ustabilt at det ikke kan formes. Kan formes på lik måte som steiner ved å slipe eller frese det. Se for eksempel hvordan gullsmed Hans Meevis sliper lillagull som en diamant.

Grønt gull – Forekommer som en naturlig legering i naturen. Kalles da elektrum. Metallet har et grønt skimmer og er ikke tydelig grønt. En legering av gull, sølv og kadmium.

Hvitt gull – Mest populære fargen etter gult gull. Se forklaring om denne fargen lenger ned på siden.

Grått gull – En legering av gull og palladium.

Rosa gull – Populært kalt «rosègull», en populær gullfarge her i Norge de siste årene. Oppnås ved å fjerne sølv fra legeringen og øke andelen kobber. Fargen kan justeres ved å tilsette noe sølv, alt etter hvor lyst gullet ønskes.

Blått gull – En legering av gull, indium og gallium. Dette skaper en svak blåfarge. Dersom en sterkere farge ønskes finnes det overflatebehandlinger som oppnår dette.

Sort gull – Oppnås med ulike overflatebehandlinger. Den vanligste metoden er en prosess der sort rhodium eller ruthenium belegges gullet.

Hvittgull – Er det et eget grunnstoff?

Nei. Det finnes bare ett grunnmetall som betegnes som gull. For å få gullet hvitt tilsettes ikke metallet kobber. De hvite metallene som tilsettes «utvanner» gullfargen i gullet. I seg selv er ikke hvittgull helt hvitt. For å få hvitfargen du ser når du kjøper et hvittgullsmykke hos gullsmeden overflatebehandles gullet med et galvanisk rhodiumbelegg. Enhver gullsmed som kan det de snakker om vil anbefale deg å «rhodinere» hvittgullsmykket ditt jevnlig for å beholde fargen.

Rhodinering og galvanisk rhodiumsbelegg sier du? Hva er det?

Hva betyr «galvanisk»? Galvanisering er en prosess der et metall (i dette tilfellet hvittgull) blir belagt med et tynt lag av et annet metall (rhodium). Sølvplett lages med nøyaktig samme prosess, der er grunnmetallet et uedelt metall, som for eksempel tambak, og belegget er fintsølv. Vite mer om galvanisering? Les mer her.

Rhodium er et hvitt edelmetall i Platina-familien. Det belegges hvittgull for sitt nydelige hvite utseende. Hvittgull er altså ikke helt hvitt. Hvittgull er etter min mening mer gul-grått. Noen foretrekker dette utseendet over rhodinert hvittgull, og velger bevisst å ikke rhodinere smykkene sine.

Gulldouble

Gulldublet er flere titalls tusen ganger tykkere enn forgylling. Forskjellen i fremgangsmåten mellom de to er stor. Forgylling er et mikroskopisk lag med rent gull som ved hjelp av en galvanisk prosess påføres metallet. I motsetning til forgylling, så er doublet en prosess der et lag med gull trykkes over et annet metall. Gulldoublet kan gjøres slik at sluttresultatet er uadskillelig fra ekte gull. Metallet som trykkes rundt undermetallet kan være i for eksempel 585 gull. Dette er ikke mulig med forgylling. De vanligste stemplene for gulldoublet er:

• AmDbl – Vanligste stempelet for gulldoublet i Norge
• Amerik
• GF

Er smykket stemplet med ett av disse stemplene er det mest sannsynligvis doublet.

Forskjellen mellom karat og carat

Dette er et spørsmål jeg får ofte. Disse to ordene, så like, begge brukt innen det smale feltet som smykker er, har ingenting med hverandre å gjøre. De har faktisk ingenting til felles!

Karat

Karat er riktig terminologi når vi snakker om gull. Karat er en betegnelse for finhetsgraden til en gullegering. Et eksempel på karat brukt i et stempel er 14k.

Carat

Carat er en vektenhet som har sin opprinnelse fra et frø fra johannesbrødtreet. Frøene fra dette treet var så like hverandre i vekt at selgere brukte de som en vektenhet. 1 carat tilsvarer 0,20 gram, eller 200 miligram.

Hva koster gull?

Gullprisen er styrt av børsen og er derfor flytende. Nederst i artikkelen finner du en oppdatert oversikt over gullprisen. Dersom du ønsker mer oversikt så har jeg skrevet en artikkel om gullpris som du finner her. Legg merke til at dette er kursen for rent gull. Legert gull (gull som brukes i smykker, 585 gull for eksempel) koster ofte mer fordi arbeidet ved å legere ned gullet koster ekstra, i tillegg kommer en produksjonskostnad for formen gullet kjøpes i. Vil man ha en gulltråd så har det en egen priskalkyle.